F°

Rat-a-tat-tat!
Jorunn Aanderaa

I debuten til Aanderaa, Hansen på jorden (1966), med undertittelen «Et symfonisk dikt», finner vi tegninger, kollasjer og grafisk oppstilt poesi, formgitt til et uforlignelig bokobjekt av forfatteren selv. Oppfølgeren Tidssignalet (1967) bærer sjangerbenevnelsen «miniroman», og ble omtalt av forlaget som en «12 timers happening». Boka inneholder en prosa som inkorporerer reklametekster og nyhetsmeldinger, før den etter hvert oppløses i enkeltstående ord og bokstaver på boksidene. Til fra 1969, undertittel: «En samling tekster», er for så vidt den «streiteste» av Aanderaas bøker, men fortsetter innmonteringen av tekstlige readymades fra ikke-poetiske kilder, det være seg ordboksoppslag, brev fra en nabo eller transkriberte replikker fra samtidas radiosendinger.

Det som fremfor alt slår en ved gjensynet med Aanderaas forfatterskap, er at hun snarest burde skrives inn i litteraturhistoriene som en av konkretismens norske pionerer. Hansen på jorden utkom i 1966, samme år som Jan Erik VoldsHEKT og Helge Rykkjas BOK. Vold hadde året før debutert med grafisk oppstilte dikt i mellom speil og speil, men Aanderaa går ett skritt lenger. Hun nøyer seg ikke med å lage nybarokke figurdikt, men lar poesien ta steget over i et intermedialt felt hvor tekst og bilde er likestilte uttrykk.

43 år seinere er Aanderaa bokaktuell for fjerde gang. Rat-a-tat-tat! rommer tekster fra alle de tre første samlingene, samt en sekvens med dikt som aldri før har vært publisert. I et nyskrevet etterord går Eldrid Lunden gjennom resepsjonen av Aanderaas tre 1960-tallsbøker.