F°
Mais Da Poesibok utkom i Danmark i 2008, skrev Berlingske Tidende at den «går meget tæt på nogle af de personlige forudsætninger for forfatterskabet ved i en delvis fiktiv form at fortælle om en ikke spor lykkelig barndom» og videre at den «er et overbevisende tak for poesien». Diktene til Aidt har, som poeten selv sier det, stormen som sin form. De er mektige og rasende. De kaster om på ting. Inkludert seg selv. Og ingenting ser ikke likedan ut i etterkant. Poesi, 96 sider Naja Marie Aidt (f. 1963) er ansett som en av Skandinavias aller fremste forfattere. Hun har utgitt lyrikk og noveller, blant annet samlingen Bavian (2006), som ga henne Nordisk råds litteraturpris i 2008. Hun debuterte som romanforfatter med den kritikerroste Stein saks papir, en bok som ble møtt med samstemt jubel fra norske kritikere da den utkom på norsk i 2013. Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake utkom i 2017, og er en personlig beretning om hennes sønns død. «Aidt overbeviser absolutt der hun skriver etter sin egen poetiske formel, «form som storm». Det har gitt diktene både fart og framdrift, og også en slags hyperaktiv og barnlig fryd over å kunne å sanse verden rundt seg. (...) Hun betegner underveis sin egen skrift som «tusen biter i et puslespill», og dette puslespillets finstemte og avanserte musikalitet har Nils-Øivind Haagensen gjendiktet veldig godt, det er knapt så man merker det lille, men markante spranget fra dansk til norsk.»Poesibok
Naja Marie Aidt
Poesibok er en av de mest betydningsfulle danske diktsamlinger på denne siden av 2000-tallet. En av disse bøkene som alltid og allerede lever sitt eget liv. Også i møte med døden. Som på mange måter er meningen med bøker og litteratur.
Gjendiktet av Nils-Øivind Haagensen
Design av Aslak Gurholt
ISBN 978-82-8288-374-0
Utgitt i 2019
– Kurt Sweeney, Dagbladet - terningkast fem!
«Det sterkaste ved Naja Marie Aidts Poesibok er kjensla av poesiens farlege vesen. (...) Som forfattaren sjølv formulerer det i Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake: 'Som om poesien ved sitt vesen gjør det mulig å bevege seg fritt i tid, som om den lineære tiden oppheves mens man skriver, så en flik av framtiden blir synlig i et kort mystisk øyeblikk.' Slik manifesterer Naja Marie Aidt med Poesibok eit urovekkande poetisk klarsyn.»
– Margunn Vikingstad, Morgenbladet
«Et av de første diktene i Naja Marie Aidts Poesibok, ‘Vintergleder’, slår luften ut av meg både ved første- og annengangs lesing. (...) Det springende, sprengende formuttrykket speiler diktenes voldsomme sanselighet, en språklig tilstedeværelse som skriver seg mot barndommens erfaringsverden, der det aller meste er av interesse og ingenting for lite, og siden mot et voksenliv som erindrer både barnet og tapet.»
– Even Teistung, Klassekampens Bokmagasin
«Dikta er haldne i ein direkte og leikande stil. Det som eg tykkjer er forvitneleg, er korleis Aidt maktar å sameine det kollektive og sosiale med dei individuelle opplevingane gjennom dei skarpe bileta og dei enkle og talande observasjonane. Minna vert ikkje utsette for tradering og myteskaping. Her er eit språk som har med seg og er solidarisk med det barnet som opplevde det den vaksne no minnest.»
– Sindre Ekrheim, Dag og Tid