F°
Å forfatte bøker, å skape dataprogrammer, å brenne strukturer i knøttsmå silikon-chips: Alt sammen handler om skriving, ifølge den tyske mediefilosofen Friedrich Kittler. Og tanken er unektelig vakker. Men når sant skal sies, har vi ennå til gode å se en norsk samtidsprosa som lever opp til Kittlers visjon – en litteratur tilpasset den postmoderne data sapiens. Inntil denne høsten, that is. Si hei til Ole-Petter Arneberg – et 20 år gammelt skrivefantom som har sin dannelse ikke fra rikskringkastingens Sjonkel Rolf, men fra brødrene Super-Mario og Wachowski. Korttekstene i MEPÅNO zapper uanstrengt mellom forskjellige virkelighetsplan: Jeg-personen duellerer i det ene øyeblikket med Hedda Gabler, i det neste med superskurken Psycho Mantis fra Metal Gear Solid. Det er svimlende, urovekkende og annerledes enn det meste du har lest på norsk. Er de nye mediene en kilde til frigjøring, eller åpner de bare for mer sofistikerte former for ideologisk kontroll? Hva slags deltakelse er det egentlig snakk om, når man i dagens medievirkelighet sier ja til å være MEPÅNO? Koble deg til Arnebergs debutbok, så får du se. Men husk å mellomlagre underveis. Prosa, 96 sider Ole-Petter Arneberg (f. 1987) er født og oppvokst på Rjukan. «Ole-Petter Arneberg tilfører gjennom sin debutbok noe nytt til den norske leseren, samtidig som han med hell gir stemme til en generasjon man skulle tro enda var for ung til å ytre seg så klokt om seg selv.» «Gjennom de mange korttekstene viser forfatteren en suveren forakt for sjangerkonvensjoner, og blandingen av uttrykk er virkelig forfriskende. Det ungdommelige perspektivet som rammer inn enkelttekstene gjør at MEPÅNO godt kan leses som en tidstypisk ungdomsskildring anno 2008.»MEPÅNO
Ole-Petter Arneberg
Design av Yokoland
ISBN 9788-202-29-137-2
Utgitt i 2008
– Hilde Sofie Pettersen, Studvest
– Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende