Det vakre hvite, draperiene
Nils Chr. Moe-Repstad

Nils Chr. Moe-Repstad går til det barokke i sin tiende diktsamling. Diktene folder seg ut i vakre, overdådige, stramt komponerte mønstre.

Det vakre hvite, draperiene

Last ned omslag


Dikt, 128 sider
Design av Aslak Gurholt
ISBN 978-82-8288-257-6



Nils Chr. Moe-Repstad (f. 1972) er en av Norges mest kritikerroste poeter. Han er to ganger nominert til Brageprisen, for Teori om det eneste (2013) og Wunderkammer (2016). Diktene hans er oversatt til bl.a. fransk, spansk, italiensk, nederlandsk og dansk.



«Lekent og overdådig (...) Den nye samlingen til Sørlandets fremste poet er beskjeden, sammenliknet med sin forgjenger, den 848 sider lange Brage- og Kritikerpris-nominerte «Wunderkammer» fra 2016. Samtidig er den langt løsere i formen. Der samtlige dikt i forgjengeren var på tre linjer, er det denne gangen stor variasjon: Her finnes alt fra prosadikt til figurdikt, som ser ut som timeglass, trekanter og bølger. (...) Bruddstykker av sanseinntrykk, samtaler, refleksjoner og minner glir inn og ut av hverandre, og holdes sammen og styres videre av forfatterens lekne bruk av ordspill og assosiasjoner.»
Torgeir Holljen Thon, Fædrelandsvennen terningkast 5

«Man må gi seg hen til dette særegne universet, som også visuelt, på boksiden, er i stadig forandring. (...) For meg er årets diktsamling fra Moe-Repstad et større forundringskammer enn hans forrige bok, Wunderkammer
– Henning Howlid Wærp, Aftenposten

«Tidsspennet er stort i samlinga, og både personlege minne og allmenn historie bles som vindar gjennom dikta, fram og attende mellom barndom og vaksen alder, mellom oldtid og notid. (...) eit rikt verk, som ikkje enkelt faldar ut meininga si, men liksom legg meining inn i faldane. For å sjå og forstå må ein ofte omstille tankane, litt som når ein ser ein skulptur og må flytte seg for å sjå detaljane. Dei kan vere vakre i seg sjølve, og saman skape heilskap. (...) Eg skal ikkje nekte for at fortolkingsarbeidet tidvis kan frustrere, sidan dikta sjeldan byd på slike samlande heilskapar, men heller på fragment som forsøksvis kan førast saman. Medan mange av dikta lagar svært så tydelege mønster på sida – ein del av dei som figurar: vasar, beger og kar – kan tankemønstra vere vanskelegare å orientere seg i. Det er likevel ikkje strevsamt å lese Moe-Repstads poesi. Det går fascinerande rørsler mellom indre og ytre landskap, og tankestoffet flyt inn den stofflege verda.»
– Eivind Myklebust, Klassekampen

Av samme forfatter

Relaterte utgivelser