F°
Den tredje
M. Seppola Simonsen
Se for deg at du/ flyter mellom to sannheter, skriver M. Seppola Simonsen i sin nye diktsamling, og at denne vektløse, utsatte posisjonen gjør deg usann. Tenk deg så en kroppsløs kropp, et ordslått språk. Og prøv å forklare hva og hvem du er, til en verden som ikke ønsker deg forklart.
Diktsamlingen Den tredje utfordrer sitt eget språk til å finne – og omfavne – en tredje posisjon, mellom han og hun, mellom rett og rett, mellom makt og natur. En tredje posisjon truet av vold og utestengelse og hat og navnløshet. Vi ser og har sett det, gang på gang. Poeten prøver å gjøre noe med det. Ved å finne fryd, og skjønnet, og styrke i samhold.
å glede seg over sin egen kropp
er som å trekke pusten
gjennom alle porene i huden
Dikt, 80 sider
Design av Egil Haraldsen Ellen Lindeberg, Exil Design
ISBN 978-82-8288-541-6
Utgitt i 2023
M. Seppola Simonsen (f. 1998) kommer fra Senja. Bor og studerer i Oslo. For debuten Hjerteskog ble M. tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris 2022 og Havmannprisen 2023.
«Dette er små, minimalistiske tekstar med stor språkleg presisjon. (...) Med tanke på alle dei som oppfattar at dei ikkje er omfatta av omgrepa mann og kvinne, er det klart at dette er ei viktig bok. (...) ei bok med verkeleg høgt litterært nivå. Og der, i møtet mellom kvaliteten og det nødvendige, ligg grunnlaget for den moderne klassikaren.»
– Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen Bokmagasinet
«Gjennomført oppfølger (...) Den tredje skriver ikke om kjønn på aktivistisk vis, men heller estetisk og eksistensielt. Dikter-jeget glir innom gutt, jente, hen, kvinne, mann – som en fellesstemme. Som en samlende stemme, som en ånd. Det er friskt selvutslettende. (...) Diktene i Den tredje er stillegående, men alvorsmettet, og har en moden og klar klang. Men de er ikke høytidelige, nei, disse diktene lever langs bakken – som noe snusende, slikkende, grafsende.»
– Thula Kopreitan, NRK.no
«Boka gir en følelse av å vandre inn i et landskap som åpner seg mer og mer jo lenger inn du kommer. Inn i et ungt og lovende forfatterskap, men også inn i poesiens språk hvor frø får falle fritt. (...) Sjøl om et ungdommelig håp og sinne skinner gjennom sprekkene, er det også en modenhet her. En erfaring som strekker seg forbi tid og sted. (...) Det er mye smerte i de korte diktene, mye ensomhet. (...) Boka inneholder også håp. (...) Alt dette, og fortsatt mye mer, kan spores i de bristende knoppene i M. Seppola Simonsens nye bok. Det viser hvor mye liv noen trange, små ord kan romme.»
– Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land