F°
I mars 2009 dro Linda Klakken til San Francisco for å møte 91-årige Lawrence Ferlinghetti, den første beatforleggeren og den siste beatpoeten. Han som i sin tid ga ut Allen Ginsbergs Howl, og skrev En tankens Coney Island. Boka skildrer en reise fra to rom og kjøkken på Torshov i Oslo, til legendariske City Lights på Columbus Avenue. Men til forskjell fra Columbus er det ikke en ny verden Klakken oppsøker og oppdager – det er en gammel verden, en verden som i ferd med å svinne hen. Hun spør seg: Hva blir igjen etter oss og livene våre? Og etter litteraturen? Sakprosa, 160 sider Linda Klakken (f. 1979) er fra Ålesund. «Boka er en blanding av gonzoreportasje og selvbekjennelse, en sjarmerende spikersuppe som først og fremst utstråler entusiasme og en tro på at man gjennom diktningen kan nærme seg ‘bunnen i seg selv, og oppdage den samme bunnen i alle andre’. Det var vel Gunnar Ekelöf som først formulerte seg slik, men det blir ikke dårligere av den grunn.» «Og det er som om boka snakker til meg, gjennom de gamle beatpoetene, rett til meg, og den snakker om noe jeg driver og leter etter akkurat nå … Det er litteratur som dette som gjør at man får lyst til å pakke sekken og dra, uten annet mål enn det å være i bevegelse … Klakkens fortelling om beatpoetene er bra nettopp fordi den handler om alt annet, alt det som skjer, det som er livet.»
Den siste beatpoeten
Linda Klakken
Design av Yokoland
ISBN 978-82-02-31440-8
Utgitt i 2010
– Fredrik Wandrup, Dagbladet
– Carline Tromp, Filologen