F°
Kosmos
Witold Gombrowicz
To unge menn søker ro på den polske landsbygda. Det finner de ikke. En lang rekke tilsynelatende tilfeldige og bagatellmessige hendelser flettes sammen i en gåtefull konsekvenskjede der de villeste innskytelser driver handlingen framover. Hendelsene blander seg i en slags forklaret, men uklar enhet, håndgripelig og samtidig ikke, som «stjerner i en konstellasjon». Det hele er skrevet i en særegen og mesterlig prosa, med en kontrollert løssluppenhet få eller ingen gjør Gombrowicz etter.
Kosmos, utgitt i 1965, ble Gombrowicz' siste roman og et høydepunkt i et nyskapende og markant europeisk forfatterskap. Kort og godt en vanvittig, genial roman.
Roman
Oversatt av Agnes Banach
Design av Aslak Gurholt
ISBN 978-82-8288-290-3
Utgitt i 2019
Witold Gombrowicz (1904–1969) skrev fem romaner, fire skuespill og én novellesamling. Forfatterskapet har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård.
«Boka er som et møte mellom Kafka og Helan og Halvan. To karer drar ut på landet ved Zakopane og leier et rom hos en familie. Snart er det som om omgivelsene trenger seg inn på dem. Landskapet blir ødslig og nifst, merkelige hendelser utløser en følelse av paranoia. De ytre omstendighetene blir som et speil av en sjelelig forstyrrelse. Stillheten på landet er ikke tegn på en idyll, men på et uhyggelig fravær. Boka er morsom, men ikke munter. Den er fylt med en skrudd, absurd opplevelse av tilværelsen, formidlet gjennom et språk som gnistrer og spraker og dialoger som understreker den snåle stemningen.»
– Fredrik Wandrup, Dagbladet - terningkast fem!
«Denne gåtefulle og galskapsglade romanen kan virke å være skrevet av en ung psykoanalytiker på LSD, men ble i virkeligheten ført i pennen av en sekstiåring. Gombrowicz’ siste verk ble hans sprøeste; her som i mye annet skiller han seg fra andre meningssky værensgrublere fra sin generasjon. (...) I Norge ble Gombrowicz lenge lest som en filosofisk forfatter. Det er på tide å også lese ham for stilen, det minner Banachs briljante oversettelser oss om.»
– Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet