Der jeg tenker er det alltid mørkt
Stig Sæterbakken

Stig Sæterbakken gikk bort vinteren 2012, bare 46 år gammel. Der jeg tenker er det alltid mørkt er en samleutgave av hans «hemmelige» essaytrilogi, utgitt som boksingler på Flamme Forlag i tidsrommet april 2009–august 2011.

Ja. Nei. Ja tar utgangspunkt i en samtale mellom Peter Handke og vennen Peter Hamm, og svinger innom både Schopenhauer, Camus og Montaigne før teksten munner ut i et forholdsvis rungende forsvar for skilsmissen: Ikke fordi all verdens skilsmisseadvokater fortjener fetere gasje, men fordi det å gifte seg, for så å skille seg, er den meningsløse handling per se. Dessuten er det til barnas beste.

Umuligheten av å leve er et bekjennelsesskrift om barnsligheten som forfatterens dominerende personlighetstrekk, om vanskene med å ta livet på alvor, og om den grunnleggende sorg som hefter ved tilværelsen, hvor godt man enn måtte ha det.

Det fryktinngydende handler om det punkt i livet hvor man blir innhentet av sine sjokkerende feilskjær, sine gresselige dumheter, sine buksespjærende blundere. Resultatet er en grenseløs skamfølelse; «en fylleangst i edru tilstand». Lindring finnes kun i kjærligheten – eller kunsten, hvis ingen kjærlighet er å oppdrive: «Skrive er det man gjør når man ikke elsker.»

Boka inneholder nyskrevne for- og etterord av John Erik Riley og Tom Egil Hverven.

Å skrive, i motsetning til hva jeg trodde til å begynne med, hjelper ikke mot noe, tar ikke hull på noe, tømmer meg ikke for noe. Å skrive gjør det motsatte: Det bare fyller meg med enda mer, enda mer jeg skulle ha fortalt, enda mer jeg skulle ha skrevet, enda mer jeg tenker med skrekk på om jeg skulle komme til å brenne inne med. Egentlig burde ingen skrive. Egentlig skulle man aldri begynne, for har man først begynt, er det umulig å slutte.

Der jeg tenker er det alltid mørkt

Bla i boka Last ned omslag

Prosa, 80 sider
Design av Yokoland
ISBN 978-82-8288-054-1
Utgitt i 2015

Stig Sæterbakken (1966–2012) debuterte som forfatter bare 18 år gammel, med diktsamlingen Flytende paraplyer, mens han enda var elev ved Lillehammer Gymnas. Siden skrev han essays, romaner, dikt og oversettelser. Sæterbakken har blitt oversatt til en rekke språk, og blir regnet som en av de mest sentrale norske og nordiske skjønnlitterære forfatterne i det første tiåret av 2000-tallet.

«Alle (singeltekstene) berører eksistensielle spørsmål, og ble spesielt nærlest etter hans død, uten at mange fant konkrete svar, annet enn at de tre korte bøkene var av god Sæterbakken-kvalitet og at vi aldri får noen annen forklaring på noe enn tekstene. De er litteratur om litteratur, tanker vi aldri tillater andre steder enn i det skrevne, en høylytt diskusjon om alternativ tittel på romanen og ekstrakter av temaer som er kjente fra romanene hans.»
– Vidar Kvalshaug, Aftenposten

«Essayene er bunnløst ærlige og selvbekjennende, en dybdeboring i grunnleggende eksistensielle spørsmål, gjerne innkapslet i umulige motsetningspar og uløselige paradokser … Det er smertefull, uutholdelig lesning.»
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

«(Singlene) er essayistiske og likevel ikke essays; selvbiografiske, men ikke bare det. De er noe annet og mer tøyelig, noe det er vanskelig å få grep om. Ja. Nei. Ja, Umuligheten av å leve og Det fryktinngydende er tekster å la seg forvirre av, irritere av, bli berørt av. Tekster å diskutere med. Å krangle med. Man blir ikke helt klok på dem. Og likevel føler man seg litt klokere etter hvert som man leser og fungerer, blar og noterer.»
– John Erik Riley

Av samme forfatter

Relaterte utgivelser