F°
Flamme på! #1/08
Flamme Forlag
Drit i døden
Drit i litteraturen
Let’s go!
(Frode Grytten)
——
BENDIK: Ja, så var vi på festival igjen. Hvem hadde trodd. At vi aldri lærer. Og så på Lillehammer, denne by ingen forlater uten å ha overtrukket kredittkortkontoen til en Gyldendal-redaktør! Jeg snakka nettopp med ei venninne som mente Undset-festivalen var «Øya for litteraturbermen». Og ja, kanskje det – i hvert fall er toalettene vel så svinete. Jeg svarte med å sitere Lester Bangs, i Philip Seymour Hoffmans skikkelse, fra filmen Almost Famous (du husker sikkert scena; han snakker til vår unge helt om rock’n’roll-livets fristelser): «And they’ll buy you drinks, you’ll meet girls … they’ll try to fly you places for free … offer you drugs … I know. It sounds great. But they are not your friends. These are people who want you to write sanctimonious stories about the genius of the rock stars, and they will ruin rock and roll and strangle everything we love about it.» Eller hva sier du, Nils?
NILS: Jo, jeg sier jo, eller ja, eller yes, eller da, eller oui. Jeg skriver under på alt Lester Bangs i Philip Seymour Hoffmans skikkelse sier i Almost Famous. Og du kunne lagt til – men så får jeg gjør det – det han så vakkert lirer av seg på slutten, eller mot slutten, på telefonen til vår ikke lenger like uskyldige helt William Miller: «Aw, man. You made friends with them. See, friendship is the booze they feed you. They want you to get drunk on feeling like you belong. They make you feel cool. And hey. I met you. You are not cool. And while women will always be a problem for us, most of the great art in the world is about that very same problem. Good-looking people don’t have any spine. Their art never lasts. They get the girls, but we’re smarter.» Som igjen minner meg på noe Alan Pryce-Jones skriver i forordet til James Agees roman The Morning Watch: «Men of letters are seldom attractive human beings.» Som jo kan bety så mangt, men det er ikke bare godt, det skjønner vi. Og kjører på med mer Lester Bangs: «The only true currency in this bankrupt world is what we share with someone else when we’re uncool.» For med det å kunne foreslå, om ikke fastslå, det ukule for litteraturens sanne modus; det nerdete, det innebleike, det utrente, det halvsjenerte, det velmente og misforståtte; det tvers gjennom menneskelige. Hadde ikke det vært en litteraturfestival å skrive hjem om, bror?
BENDIK: Du sier noe. Og sitatene til Lester Bangs er så gode at de bør skribles med tjukk blå sprittusj på både håndflater og fotblader. Men apropos menneskelighet: Problemet med disse festivalene, om man skal prøve å definere det nærmere, er vel nettopp at de ikke er skapt med tanke på «vanlige folk», men bransjen selv? «Vanlige folk» – blæh. Men jo. Likevel. I betydningen «ikke-bransjefolk», «den gjennomsnittlige norske bokleser», noe sånt. Hvor mange av slagsen finner du her oppe? En del pensjonerte kvinnelige norsklærere følger alltid hovedprogrammet borte på Nansenskolen, og lørdag ettermiddag kommer du til å se en del sivile barnevogner i Søndre Park (riktignok væravhengig), men det er stort sett det hele. Og kom ikke trekkende med programposten «quiz», for disse litterære quizene er i ferd med å bli noe av det klammeste i hele den pisselunkne, bakterieputrende norske litterære andedammen. Da jeg var på Bjørnsonfestivalen for noen år tilbake, var quizen så populær blant bransjefolka at det ikke var plass til en eneste moldenser i lokalet! Halvparten av deltakerne kom flyvende direkte fra Aschehougs hagefest, selvsagt fine i farta og med ditto rødvinstrut.
(Utdrag fra flammedialogen)
——
gjennom mainatt
i lette sommarsko
tungt septemberhjarte
ein døgnopen
bensinstasjon
gumlar natt
mørket klistrar seg
til kvart steg
saknar saknar deg
skru opp natta
sløkk alle hus
syng meg i søvn
(Frode Grytten)
