F°

Lego i sanden
John Erik Riley

– Se, mamma! Se her! Se hva jeg har bygget.
– Jøss.
– Den var fin, Andrei.
– Takk, pappa. Det er et romskip.
– Jeg skjønte det.
– Det ble et veldig flott romskip, Andrei.
– Takk, mamma.
– Vis den til Harriet og Günter, Andrei. De har sikkert lyst til å se.
– Harriet! Günter! Se hva jeg har laget.
– Jøss, Andrei. Det var fint.

1970-tallet: Andrei, enebarn av to enebarn, Kari fra Norge og Valery fra Sovjet, lever en omflakkende barndom i USA. Ingen av dem vet det ennå, men det skal ikke vare. Siste stopp, før familien forlater USA, vil vise seg å bli Mecca Beach ved Salton Sea, California.

Salton Sea er en sterkt forurenset innsjø. Den har fungert som Sørøst-Californias septiktank, er full av vann fra jordbruk og har et saltinnhold langt over det normale. Men stedet tiltrekker seg også alskens frihetssøkende mennesker: hippier, rednecks, de utbrente og de overivrige, søkende og fortapte sjeler, som er i ferd med å skape sin egen proto-burning-man-, post-rainbow-gathering-kultur i det karrige landskapet, sammen med likesinnede dropouts, crackpots og freaks ...

Midt i alt dette er lille Andrei. Fiksert i sin egen lek. En lek som gjerne begynner med Lego og ender med sand. Eller gjørme. Eller består av pinner og andre døde eller uttørkede gjenstander. Eller alt sammen samtidig. I leken er Andrei både der, og ikke der, borte fra campingplassen og den stinkende sjøkanten. I leken forsvinner han et annet sted, men kan alltid returnere. For dette er et sted han og foreldrene elsker, tross alt. Men oppholdet ved Salton Sea skal altså bli det siste, i USA, for Andrei og foreldrene. Hva skjedde?