F°
Jeg har fortalt deg om disse tingene Dikt, 47 sider Pier Paolo Pasolini (1922–1975) var en italiensk filmskaper og forfatter. For mange er han mest kjent som filmskaper, men i løpet av sin karriere utga han en rekke romaner, essays og diktsamlinger. «Langdiktet Askens poet gir eit godt innblikk i Pasolinis liv og refleksjonar. (...) I den nye norske språkdrakta si er Askens poet – om ikkje Pasolinis mest representative dikt – eit godt utgangspunkt til å bli kjend med han og måten han såg verda på.»Askens poet
Pier Paolo Pasolini
på en upoetisk måte
for at du ikke skal lese meg som man leser en poet.
Pier Paolo Pasolini (1922–1975) er først og fremst kjent som filmskaper, men han var også en av Italias ledende poeter. Askens poet er skrevet etter en livslang kamp om å gjøre seg forstått, og etter et plutselig vennskap med en av litteraturhistoriens lyriske storheter: Allen Ginsberg. Det sies at det første møtet mellom de to ble til ved hjelp av tolker, fire menn som snakket i munnen på hverandre – og ut av det ble et vakkert litterært vennskap til. At ting går tapt i oversettelse, er et uttrykk vi kjenner godt, om Askens poet kunne man sagt det motsatte: at det er et dikt som blir til i oversettelse, i det alltid ustabile møtet mellom to ulike språk, by og land, makt og opposisjon, gutten Pier og mannen Paolo, Pasolini og Ginsberg.
Gjendiktet og med etterord av Camilla Chams
Design av Aslak Gurholt
ISBN 978-82-8288-148-7
Utgitt i 2017
– Giuliano D’Amico, Dag og Tid
«... lyrikken til Pasolini kvervlar opp ei rekkje motiv, tema og problemstillingar, liv, skrift og røyndom. Ustanseleg forgreinar momenta seg i kvarandre.»
– Sindre Ekrheim, humbaba.no
«Det er et sug her. En desperasjon og intensitet, som vi kjenner igjen fra det vi vet om Pasolinis liv og virke, og som oversetter Camilla Chams har klart å overføre til norsk.»
– Sarah Selmer, BLA
«Det er inspirerende å lese en tekst der diktet så til de grader tas på alvor, der diktet virkelig stilles til veggs. For selv om Pasolinis ambivalens overfor poesiens kraft nok må sies å ende i dens disfavør – i fremtiden vil han heller skrive musikk enn dikt, bedyrer han –, åpner hans urokkelige konfrontasjonsvilje for en utvidet refleksjon over poesiens betydning i dag.»
– Katrine Heiberg, Morgenbladet
