F°

Nesten hvor som helst i verden
Olav Løkken Reisop

I stabburet var det fullt av gamle møbler, esker, skrin, og midt blant gamle klær – mormors pelskåper og morfars tweed – fant jeg en plastpose full av de små notatbøkene hennes, unnselige, i samme format som barneskolens glosebøker.

What’s in a name, spurte William Shakespeare i sin tid. Og han var sikkert ikke den første. Og han er så absolutt ikke den siste. Navn er et velkjent liebhaberi for oss mennesker, Olav Løkken Reisop intet unntak. I Nesten hvor som helst i verden skriver han om eget etternavn, som er et stedsnavn og også stedet han vokste opp. En husmannsplass ved navn Reisop som han, og faren, etter morens bortgang, bestemmer seg for å selge. Og da blir mormors dagbøker, og nøkterne nedtegnelser om livet på Reisop, essensielle. Forfatteren blir revet inn i liv og virksomheter som hans eget liv, i dag, naturligvis er betinget av. Han finner beskrivelser av seg selv som barn som han ikke umiddelbart kjenner seg igjen i. Han finner en vei tilbake til det som var, for der, kanskje forstå litt bedre det som er, og det som skal bli.